Po polsku |
 |
 |
 |
| Gyvel Cysitus scoparius Blomar og ferske blad brukast i urtete i lag med andre urter som hjertemedisin. Må brukast forsiktig! |
Lækjesteinkløver Dábálaš miehtaluovvar Melilotus officinalis Ferske skot og blad kan spisast rå og brukast i matrettar. Øvre delar av planta tørkast og brukast til urtete. Virkar mot hovudverk, nervøsitet og søvnløyse og forkjøling. Gjæra planter brukast blodfortynnande, mot blodpropp Som omslag utvortes på sår og forstuingar, revmatiske smerter, hovne ledd m.m. |
Kvitsteinkløver Vilgesmiehtaluovvar Melilotus albus Til samme bruk som lækjesteinkløver, men har mindre medisinsk verknad. |
Skogkløver Meahcceluovvar Trifolium medium |
 |
 |
 |
 |
| Kvitkløver Vilgesluovvar Trifolium repens Blomar og blad kan spisast, rå i salat eller kokt som grønnsak. Urtete av blomane kan brukast mot magesjukdomar, gikt og forkjøling. |
Raudkløver Ruksesluovvar Trifolium pratense Blomar og blad kan spisast, rå i salat eller kokt som grønnsak. Urtete av blomane kan brukast til blodreinsking, urindrivande, avgiftande, beroligande, mot hevingar, forkjøling, astma og kreft, hormonproblem i overgangsalder for kvinner m.m. Sirup av blomane er bra mot hoste. Friske blad eller uttrekk i vatn kan brukast som omslag eller i smøringar mot hudproblem. |
Harekløver Njoammelluovvar Trifolium arvense Avkok brukt mot diare. |
Alsikekløver Alsikeluovvar Trifolium hybridum Te av blømande planter kan brukast mot betennelse, smertestillande og reinskande Friske blad eller uttrekk i vatn kan brukast som omslag eller i smøringar mot hudproblem. |
 |
|
 |
 |
| Sneglebelg Gieddeluovvaraš Medicago lupulina |
Lusern (Gullusern/Blålusern) Fiskesluovvaraš Medicago sativa Blad og spirer frå frø kan spisast rå eller kokt Uttrekk i vatn eller alkohol virkar urindrivande, mot hevingar, svettedrivande, aktiviserer fordøyelsen, reduserer kolestrol, bremsar utvikling av sklerose. Kan brukast mot bl.a. arteriosklerose, artritt, leverplager, gulsott, hemoroider, astma, anemi, blodtrykksproblem, diabetes, eksem, feber og kreft. Tørka og oppmalt kan spisast, gjerne med honning. |
Bukkebeinurt Ononis arvensis Urindrivande, mot problem med nyrer og urinvegar |
Tornbeinurt Ononis campestris Urindrivande, mot problem med nyrer og urinvegar |
 |
|||
| Tiriltunge Fiskesmiehtaluovvar Lotus cornicolatus Har vore brukt mot depresjon, søvnløyse m.m., men på grunn av varierande innhald av giftstoff kan ein ikkje tilrå planta brukt som medisin. |
|||
 |
|
 |
 |
| Lakrismjelt Sohkarnjaddesáhpal Astragalus glycyphyllus Kan brukast i urtete. Urindrivande, hosteløysande, lettar fødsel, mot nyrestein og andre nyresjukdomar, nervesjukdomar og veneriske sjukdomar, tuberkulose, hudbetennelse, revmatisme, magesjukdomar, dysenteri. |
Setermjelt Duottarsáhpal Astragalus alpinus Blomane kan spisast og tørkast og brukast i te. |
Gulmjelt Gottesáhpal Astragalus frigidus |
Blåmjelt Davvesáhpal Astragalus norvegicus |
 |
 |
||
| Lupin Lupiidna Lupinus sp. Giftig |
Sørlandsvikke Vicia cassubica |
||
 |
 |
 |
|
| Fuglevikke Sáhpánsáhpal Vicia cracca Plante med blomar eller bare blomar kan brukast til tinktur eller uttrekk i varmt vatn. Styrkar blodomløpet, urindrivande, mot arterosklerose, revmatisme, håravfall, øyebetennelse, høgt blodtrykk, nyrestein, urinvegsbetennelse, psoriasis, akner, hemoroider, betennelser i eggstokker og lymfeknutar. Utvortes bruk (bad, vasking, omslag): mot betennelse i hud, bryst, lymfeknutar, hevelse i ledd, blodansamling i huden, sår som ikkje vil gro. |
Gjerdevikke Áidesáhpal Vicia sepium Same bruk som fuglevikke |
Skogvikke Vuovdesáhpal Vicia sylvatica Same bruk som fuglevikke |
Tofrøvikke Bealdosáhpal Vicia hirsuta |
 |
 |
 |
 |
| Vårerteknapp Giđđasáhpal Lathyrus vernus |
Strandflatbelg Riddosáhpal Lathyrus japonicus |
Knollerteknapp Giegasáhpal Lathyrus linifolius |
Skogflatbelg Lathyrus silvaticus |
 |
 |
 |
|
| Gulflatbelg Niitosáhpal Lathyrus pratensis |
Rundbelg Gáiccasáhpal Anthyllis vulneraria |
Kronvikke Coronilla varia Er brukt til hjertemedisin. |
 |
 |
 |
|
| Gaukesyre Gieganjuovčča Oxalis acetocella Blad: Spisas rå. Kan brukast til salat og graut. |
Stivgaukesyre Oxalis fontana |
Krypgaukesyre Oxalis corniculata |
 |
 |
 |
 |
| Skogstorkenebb Boaresgállárássi Geranium silvaticum Blad, blomar, heile plante eller jordstenglar kan som avkok, uttrekk i vatn og/eller alkohol brukast bl.a.: Utvortes til omslag, skylling, vask og klyster: mot betennelse i auge, endetarm og kjønnsorgan, sår som vanskelig gror, eksem, psoriasis, herpes. Innvortes mot diabetes, betennelse i hals svelg og spiserør, magesekk og tarmar, kreft, bronkitt, lungebetennelse, revmatisme og kraftig menstruasjonsblødning. Gurglevatn mot sår og sopp i munnen. |
Stankstorkenebb Háisoalitrássi Geranium robertianum Som skogstorkenebb. Også innvortes mot høgt blodtrykk, sjukdommar i urinvegar og livmor, blødning i lungene. Gurglevatn ved tannpine. |
Blodstorkenebb Geranium sanguineum Som skogstorkenebb. |
Engstorkenebb Geranium pratense |
 |
|
 |
|
| Brunstorkenebb Geranium phaeum Som skogstorkenebb. |
Småstorkenebb Unnaalitrássi Geranium pusillum Som skogstorkenebb. I tillegg mot diare, allergi, bakterier, prostata, sure oppstøt. Reduserer kolestrol og blodsukker. |
Tranehals Bealdolottenjunni Erodium cicutarium |
 |
 |
||
| Storblåfjør Lottebeallemas Polygala vulgaris |
Vortemjølk Dierral Euphorbia sp. Den kvite safta i stengelen har vore brukt mot vorter. |
 |
|
 |
 |
| Platanlønn Acer pseudoplatanoides Unge kvistar med knoppar i bakteriedrepande blandingar og mot borreliose |
Spisslønn Váđir, lievdnja Acer platanoides |
Asklønn Acer negundo Blomar i styrkande medisinteblandingar |
Naverlønn Acer campestre |
|
 |
 |
 |
| Hestekastanje Aesculus hippocastanum Nøttene av hestekastanja er uspiselige når de er ferske, men tørka nøtter brukast i ekstrakt for å styrke blodomløpet. Blad, bark og blomar: Avkok/urtete mot diare, hemoroider og bronkitt. Styrkar blodomløpet. Utvortes i alkoholoppløysing til smøring mot bl.a. revmatisme og åreknutar. |
Mongolspringfrø Impatiens parviflora I medisinte mot allergi og kreft. |
Springfrø Rohtobálsán Impatiens noli-tangere I medisinte mot allergi og kreft. |
Kristtorn Ilex aquifolium |
|
|
||
| Spolebusk Euonymus europaeus Medisinte eller tinktur av unge kvistar med blomar og blad virkar galledrivande, hjertestyrkande og mot parasittar. Av frukta kan ein lage hostesaft. |
Trollhegg Bodnjemiestta Frangula alnus Bær er spiselige. Bark: Tørkast og brukast til avføringsmiddel. |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
