Po polsku |
 |
 |
|
| Kornvalmue Gordneajerássi Papaver rhoeas Frø kan spisast og brukast i kaker. Kronblad tørkast og brukast i te og hostesaft |
Sibirvalmue Sibirjjáajerássi Papaver croceum |
Opiumsvalmue Opiumajerássi Papaver somniferum Mogne frø kan brukast i bakverk. Olje av frø kan brukast i matlaging. Saft frå umogne frøkapslar brukast til å utvinne smertestillande og narkotiske stoff som opium, morfin og heroin. |
|
 |
 |
 |
 |
| Svaleurt Chelidonium majus Heile planta: Male fersk og løyse opp i sprit til smøring mot hudproblem. Tørke og bruke i te: For lever, mot gallestein. Mot allergi. Krampeløysande og smertestillande. Plantesafta er bakteriedrepande. Kan brukast til desinfisering av sår bl.a. etter flåttbitt. Malte friske planter i fysiologisk saltoppløysing mot svulstar. Kan brukast mot psoriasis i smøringar i lag med glyserin og alkohol og andre planter. |
Lerkespore Giđđasiekkesrássi Corydalis intermedia Middel mot Parkinson. Galledrivande og smertestillande. |
Gul lerkespore Corydalis lutea |
Jordrøyk Fumaria officinalis |
 |
|
 |
|
| Gjetertaske Báhpabursa Capsella bursa-pastoris Blomar og blad kan spisast og brukast i salatar. Brukt mot indre blødningar. Omslag mot eksem, utslett og gnagsår. |
Skjørbuksurt Skurbbetrássi Cochlearia officinalis Blada spisast rå eller kokt. På grunn av stort innhald av C-vitamin, har planta vore spist for å unngå skjørbuk. |
Vaid Indigonávrraš Isatis tinctoria Bruke som medisinplante både innvortes og utvortes. Antibiotisk verknad. |
Strandkål Crambe maritima Skot og unge blad kan spisast som grønnsak rå eller lettkokt. |
|
 |
 |
|
| Strandreddik Mearrasennet Cakile maritima Skot og unge blad kan spisast som grønnsak rå eller lettkokt. Krydder i supper og andre matrettar. |
Pepperrot Bihpporruohtas Armoracia rusticana Rot: Malast opp og spisast i lag med kjøtt eller i sausar. Brukast til krydder når ein lagar sylteagurk. Bra for fordøyelsen. |
Engkarse Jeaggesuorbmagoahti Cardamine pratensis Blad og blomar kan spisast rå eller kokt |
Bekkekarse Johkasuorbmagoahti Cardamine amara Spiselig, noko bitter smak. |
|
 |
 |
|
| Vegsennep Dálkkassennet Sisymbrium officinale Virkar styrkande på hjarta og magen. Frøa kan brukast til å lage sennep. |
Kjempesennep Sisymbrium altissimum |
Åkersennep Bealdosennet Sinapis arvensis Unge blad kan spisast. Frøa kan brukast til å lage sennep. |
|
|
 |
 |
 |
| Brønnkarse Jeaggekrássa Rorippa palustris |
Vegkarse Gáddekrássa Rorippa sylvestris |
Markkarse Lepidium campestre Krydder |
Steinsennep Diplotaxis tenuifolia |
|
 |
 |
 |
| Laukurt Bađvvotlávki Alliaria petiolata Blada kan brukast ferske eller etter frysing i matrettar. Redusererer kolesterol og fett i blodet. Mot sukkersjuke og svulstar, galledrivande, bakteriedrepande. Uttrekk i svart karvefrø-olje mot sopp i fordøyelseskanalen. |
Fjellskrinneblom Bađvvotgiera Arabis alpina |
Sandskrinneblom Arabis arenosa |
Kvitdodre Sáttovielggut Berteroa incana |
 |
 |
 |
 |
| Åkergull Erysimum cheiranthoides Plante i intrakt (oppløyst i varm alkohol): Virker mot hypertyreose (overproduksjon av hormon i skjoldbruskkjertelen), hemmer åreforkalkning, forbedrer kontraktile kraft av hjertet, stimulerer utskillelsen av galle, øker utskillelsen av kolesterol i gallen. |
Berggull Erysimum hieracifolium |
Judaspengar Lunaria annua |
Dagfiol Hesperis Hesperis matronalis Blad, blomar og frø kan brukast i salatar, men forsiktig, da smaken er sterk. Blada inneheld mye C-vitamin og har vore brukt mot skjørbuk. Blad og frø mot gikt og nyrestein. Er slimløysande, urin- og sveittedrivande. Plantesaft kan brukast til smertelindrande omslag. |
 |
 |
 |
|
| Byreseda Reseda lutea |
Rund soldogg Jorbačurolasta Drosera rotundifolia Brukt som smertestillande middel. |
Dikesoldogg Drosera intermedia |
 |
 |
 |
 |
| Smørbukk Sedum telephium Blanda kan brukast til å lage smøring mot hudproblem og svulstar. |
Bitterbergknapp Fiskesbulljelasta Sedum acre Utblanda plantesaft smørast mot sår, kløe, kviser og vorter. Medisinte eller tinktur av ferske eller tørka planter virkar blodtrykksenkande, mot åreforkalking, avgiftande og urindrivande. |
Kvit bergknapp Sedum album Unge, saftige blad kan brukast i salatar. Saft pressa ut av blada brukt mot hevelsar, magesår. kreft og blødningar. Omslag av knuste blad brukt til å lindre smerter. |
Gravbergknapp Sedum spurium |
 |
 |
||
| Rosenrot Gálbberássi, njálggaháiurttas Rhodiola rosea Blada og rota kan spisast rå eller kokt. Kan tørkast og malast til krydder eller te Medisinte for styrking av allmenntilstand og uthaldenheit. Tinktur for styrking av immunforsvar. |
Taklauk Sempervivum tectorum Blada kan spisast rå eller kokast i supper og andre matrettar. Bladsafta kan smørast på sår og insektstikk. Urtete mot halsplager, bronkitt og hemoroider. Blada kan tyggast mot tannpine, |
 |
 |
 |
|
| Jåblom Vilgesbeaivečalbmi Parnassia palustris Saft av blomar og blad brukt mot augesjukdommar Avkok styrkande og beroligande. Lite brukt. |
Maigull Chrysosplenium alternifolium Innvendig: Urindrivende, galledrivande, mot betennelsar i bl.a. eggstokkar, blodreinskande, mot kreft, prostata og virus, styrkar motstandskraft, Utvendig: Oppløyst i olje mot psoriasis og vanskelige sår |
Dvergmaigull Lottečalbmi Chrysosplenium tetrandum |
|
 |
 |
 |
|
| Gulsildre Gollenarti Saxifraga aizoides |
Knoppsildre -narti Saxifraga cernua |
Raudsildre Alitnarti Saxifraga oppositifolia |
 |
|||
| Luktskjærsmin Philadelphus coronarius Ferske blomar trekkast i kokt vatn mot halssjukdommar, betennelsar og svulstar. |
 |
 |
|
|
| Villrips, fjellrips Ruksesjierit Ribes spicatum Bær: Saft, syltetøy, gele |
Hagerips Ruksesjierit Ribes rubrum Bær: Saft, syltetøy, gele |
Solbær Čáhppesjierit Ribes nigrum Bær: Syltetøy, saft Blad: Te, virkar urindrivande, mot betennelsar, bakteridrepande. Inneheld mye vitaminer og mineraler. |
Stikkelsbær Roamšejierit Ribes uva-crispa Bær: Syltetøy |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
