Po polsku

Ugras og andre nyttige planter - 14

Forklaring og litteraturliste

KORGPLANTEFAMILIEN - ASTERACEAE

.
Hjortetrøst
Eupatorium cannabinum

Øvre del av planta med blomar eller helst blomeknoppar kan brukast til urtete eller som ekstrakt / tinktur.
Rot: Tørkast og brukast i avkok og tinkturar (Gravast opp på hausten).
Innvortes brukt mot forkjøling og influensa, revmatisme, forstopping, lever- og gallesjukdomar og kreft, utvortes mot blødningar og sår.
Gullris
Beatnat­njuovčča
Solidago virgaurea

Stengelen med blomar og blad som te eller til tinktur
Brukast mot: Nyrebetennelse, blærebetennelse, nyrestein, prostataplager, urinsyregikt, revmatisme, stive ledd og musklar, galle- og leverplager, hudlidingar, eksem, insektstikk, forkjøling, astma, bronkitt, hoste, gikt, tarmkatarr
Omslag av friske planter, avkok eller salve på forstuingar og sår
Gurglevatn mot tannkjøttverk.
Styrkar stoffskiftet.
Kanadagullris
Solidago canadensis

Brukast som gullris.
Tusenfryd
Bellis perennis

Heile planta, særlig blomane: Kokast til te. Blodreinskande, urindrivande, mot innvendige og utvendige sår.

Strandstjerne
Riddoáster
Aster tripolium

Fjellbakkestjerne
Ruvso­cammu
Erigeron borealis

Trådstjerne
Erigeron annuus



Hestehamp
Conyza canadensis

Setergråurt
Riiderádná
Gnaphalium norvegicum

Sterk anti-oksydant. Kan brukast mot kreft og sukkersjuke
Skoggråurt
Vuovderádná
Gnaphalium sylvaticum

Åkergråurt

Gnaphalium uliginosum

Utvendig mot hudproblem og innvendig mot magesår.

Kattefot
Bussageahpil
Antennaria dioica

Har vore brukt mot infeksjoner i fordøyelsessystemet, diaré, lever- og galleplager, hepatitt, utslett, helvetesild, meldrøyeforgiftning, skjedebetennelse, betente mandlar, bronkitt og lungebetennelse.
Flikbrønsle
Lastalieđđi
Bidens tripartita

Bruk øvre del av planta, særlig blomar og frukter. Tørkast i mørke ved låg temperatur, oppbevarast i tette boksar. Uttrekk i vatn eller alkohol virkar urindrivande og reinskar kroppen for avfallsstoff. Mot betennelser i urinvegane og gallegangane. Styrker produksjon og utskilling av galle og vernar levra.
Sterkt avkok som klyster eller på tampong mot hemorroider og svie i endetarmen, skal koke 20 min. under lokk. Kan også brukast til salve og stikkpiller.
Medisinte: 1 skjei tørka eller fersk malt urt til 1 kopp kokande vatn. Trekke i 20-30 min.
Tinktur: – Ferske blomar og frukter tilsettast 5 delar varm 60% alkohol, stå i minst ei veke. Ta 1-2 teskjeier mot magesmerter, dårlig peristaltikk i tarmen, hjerteflimmer, nervøs mage og tarmar.
– 1 del fersk urt til 3 delar 20-30% alkohol, stå i minst ei veke. 1 liten kopp for dagen for forbetring av fordøyelse.
Uttrekk: 1 del fersk malt urt i 3 delar kaldt vatn, står i 6-8 timar, silast. Brukast som kjelde for vitamin C, karotener og flavonoider, klorofyll. For styrking og avgifting av kroppen, omslag på sår og kviser.
Geiteskjegg
Niitohávvar­urttas
Tragopogon pratensis



Grønnkrokfrø
Xanthium strumarium

Peruskjellfrø
Galinsoga parviflora

Lodnealant
Inula brittanica

Krattalant
Inula salicina

Solsikke
Beaiveruvsu
Helianthus annuus

Frøa kan spisast og brukast i brød og anna matlaging.
Ryllik
Biehtárrássi
Achillea millefolium

Blada kan brukast som krydder, bl.a. til kjøttmat, suppe, salat, saus og kokt egg, øl og vin
Blodstillande, sårhelande og urindrivande middel.
Urtete ved mage- og fordøyingsproblem, mot innvendige blødningar, gikt, hovudverk og luftvegsinfeksjonar.
Sårsalve av knuste ryllikblad og fett.
Nyseryllik
Gastinrássi
Achillea ptarmica

Tunbalderbrå
Jámešbátni
Chamomilla suaveloens

Lepidotheca suaveolens
Tørka og friske blomar kan brukast i te og som medisin mot magesmerter, tarmgass, forkjølelse
Heile planta kan brukast til omslag og vask ved insektstikk, hudbetennelser, solbrentheit, sår og kløe.
Kamilleblom
Kamomilla
Chamomilla recutita

Blomar som urtete. Avkok av blomar mot augekatarr.
Balderbrå
Báhpakráva?
Matricaria perforata

Prestekrage
Báhpačehporas
Leucanthemum vulgare

Reinfann
Golleboallu
Tanacetum vulgare

Planta er giftig og må brukast forsiktig. Unge blad kan brukast til krydder i små mengder.
Te har vore brukt mot innvollsorm og andre tarmparasittar, gulsott, nyresjukdommar, fordøyelsesplager, åreknutar.
Utvortes brukt i omslag mot kolikk, tannverk, gikt, heving og hovne ledd. Mot skabb, lus og lopper.
Malurt
Málurttas
Artemisia absinthum

Blad og blømande toppar tørkast. Lage te av ei halv teskje knust urt som trekker i kokande vatn i 10 min. Drikke før og etter måltid.

Mot fordøyelsesproblem, magekatarr, tarmgass, halsbrann, hepatitt, galleproblem, innvollsorm, feber, revmatisme, forkjøling og depresjon.
Tinktur: Friske plantedelar dekkast med 60 % alkohol og står ei veke før det silast. 20-30 dråper i ½ glass vatn.
Utvortes på skrammer, insektbitt, som vask mot lus og skabb.
Brukt til å lage absint og som krydder i vin.
Markmalurt
Artemisia campestris

Burot
Máron
Artemisia vulgaris

Blada kan brukast som krydder til kjøtt og brennevin. Heile planta utan rot, før eller under bløming: betrar fordøyelsen
Røter: Malte røter blandast med f.eks. syltetøy. Mot innvendige kramper og magesmerter.


Hestehov
Heasttagazzarássi
Tussilago farfara

Te av blomar og blad: Mot hoste.
Lækjepestrot
Petasites hybridus

Brukt mot pest frå middelalderen
Innvortes ved hoste, astma, bronkitt, forkjøling, urinvegsinfeksjonar, nyrestein, uregelmessig menstruasjon, feber, innvollsparasittar og migrene.
Utvortes som omslag av friske blad på opphovningar, utslett, åreknutar, hemoroidar, skader, saktehelande sår, kløande hud, opphovna kjertlar og revmatiske ledd.
Tinktur av den friske planta brukt ved nevralgier og mot kreft.
Må brukast forsiktig pga. giftstoff.
Fjellpestrot
Rohttourttas
Petasites frigidus

Filtpestrot
Petasites spurius

Kornblom
Rohkarássi
Centaurea cyanus

Blomar: Te ein halv time før måltid mot fordøyelsesbesvær, feber, menstruasjonsforstyrrelse
Augevaskemiddel ved augerverk, kompressar for behandling av munnsår, skrubbsår og andre hudplager og mot revmatisme plager.
Frø: avføringsmiddel
Blomane er spiselige.
Vanlig knoppurt
Rukses­linta
Centaurea jacea

Fagerknoppurt
Rávelinta
Centaurea scabiosa

Storborre

Arctium lappa

Rota kan spisast, helst rå.
Unge skot kan spisast rå eller kokt.
Frø og røter kan brukast til te mot bl.a.: Urinvegsinfeksjonar, forgiftingar, opphopning av avfallsstoff, sopp- og bakterieinfeksjonar, kreft, feber, nyrestein, urinsyregikt, leddgikt, gulsott, revmatisme, isjias, høgt blodsukker, høgt kolesterol, dårlig fordøyelse, sår hals, feber, hosting, lungebetennelse, bronkitt, meslingar.
Friske blad kan brukast til omslag mot kviser, kløe, sår, brannsår, eksem og psoriasis.
Småborre og ullborre kan brukast på samme vis.

Ringblom
Calendula officinalis

Uttrekk av blomar verkar mot verk, bakterier, sopp og virus, stimulerer immunforsvaret og motvirkar svulstar, hudbetennelse, psoriasis og akner.
Kvitbladtistel
Biššanrášsi
Cirsium helenoides

Blada er brukt for å få sår til å gro. Ein kan enten binde på heile blad med den kvite sida ned, presse ut saft eller koke til salve. Ein kan koke blada og bruke kokevatnet mot brannsår.
Kåltistel
Cirsium oleraceum

Kan spisast som grønnsak.

Reparerer lever, urindrivande, tildels antibiotisk.

Vegtistel
Cirsium vulgare

Åkertistel
Bealdobiššan
Cirsium arvense

Medisinte av planta virkar avgiftande, urindrivande, blodstillande, styrkande og nærande, styrkar stoffskiftet. Mot revmatisme og sukkersjuke.
Planta bør plukkast når ho blømer.
Rota i kraftig medisinteblanding virkar avgørande. I fortynna form for styrking av stoffskiftet.
Sikori
Sihkor
Cichorium intybus

Blada kan brukast i salat, og rota kan kokast og spisast.
Rota er brukt til kaffeerstatning.
Stengel med blomar, røter: Styrkar fordøyelsen, urindrivande.
Turt
Jeađjá, jearjá
Jaarja
Cicerbita alpina

Blada kan spisast som salat. Stilken og blada kan kokast og brukast i suppe. Den kan syltast som agurk og brukast i syltetøy.
Reindriftssamar har spist turt med reinmjølk, men den kan og kokast og etast med surmjølk eller rømme.
Løvetann
Uvlorássi, vuodjarássi
Taraxacum sp.

Blad: Unge blad kan brukast i salat, dei er best etter forvelling.Kan også brukast i te.
Blomar: kan brukast i salatar, friterast og gratinerast. Kan kokast til saft og sirup. Ein kan og koke blomane og vaske med kokevatnet for å reinske huden.
Blomeknoppar kan steikast i smør eller blandast i omelett.
Rot: bør kokast godt, gjerne i to vatn, og kan da brukast i bl.a. gratengar og brød. Rota har og vore brukt som mjøl og til kaffeerstatning.
Heile planta: Male opp. Legge i kaldt vatn over natta, drikke kaldt.
Mineral og blodrensking
Åkerdylle
Bealdojeađjá
Sonchus arvensis

Blad kan brukast i salatar, supper og stuingar.
Haredylle
Gállajeađjá
Sonchus oleraceus

Unge blad kan spisast som spinat eller salat og rota har vore brukt til kaffeerstatning.
Skogsalat
Njoammeljeađjá
Mycelis muralis

Blad kan brukast i salat.
Sandstråblom
Helichrysum arenarium

Landøyda
Jáguspiinnut
Senecio jacobaea

Føllblom
Várssálieđđi
Leontodon autumnalis

Åkersvineblom
Bealdo­spiinnut
Senecio vulgaris

Kuletistel
Echinops spaerocephalus

Fjelltistel
Njálanjuovčča
Saussurea alpina

Raudsveve
Hieracium aurantiacum

Sveve
Hieracium sp

Hårsveve
Hieracium pilosella


Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
eUgras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen

Til startsida

Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.