Po polsku |
 |
 |
 |
| Skjoldberar Gáiccanjunni Scutellaria galericulata Stengel med blomar og blad brukast som te eller ekstrakt mot nervelidingar, depresjon, epilepsi, migrene m.m. |
Krossknapp Eanahombil Glechoma hederadea Kan brukast som grønnsak, f.eks. i supper, stuinger og salater. Brukt som krydder i ølproduksjon. Te eller tinktur mot luftvegssjukdommar, øreverk, astma, magekatarr, diaré. Gurglevatn mot sår hals Utvortes bruk: Hudvatn eller fuktige omslag mot hudplager, |
Blåkoll Niitohombil Prunella vulgaris Blada spisast rå eller kokt Te / tinktur blodreinskande og urindrivande, mot betennelse i mage og tarmar, diaré, dysenteri, gulsott, hovudverk, urinsyregikt, høgt blodtrykk, herpes, HIV. Te som gurglevatn mot sår og betennelsar i munn og hals. og til skylling av auga. Omslag mot forbrenningar Saft frå knuste planter mot insektsstikk. |
Bakkemynte Acinos arvensis |
 |
|
 |
 |
| Raudtvetann Ruksesčotteš Lamium purpureum Intrakt av ferske planter virkar beroligande og krampeløysande. Styrkar magesaft, galle og bukspytt, betrar fordøyelsen. Virkar beskyttande på levera og mot betennelser. Bremsar utvikling av bakterier og sopp. Bremsar overdreven menstruasjonsblødning. |
Gulltvetann Lamiastrum galeobdolon (Galeobdolon luteum) Heile planta med blomar brukast til medisinte eller tinktur. Brukt mot kramper, hoste, betennelsar, lever- og nyresjukdomar. |
Jonsokkoll Soahttolieđđi Ajuga pyramidalis |
Krypjonsokkoll Ajuga reptans Heile planta med blomar: Avkok til vask av hud og omslag mot eksem, sår som ikkje vil gro, kviser. Smøring av fersk plante malt og blanda med smør, tran eller linolje får sår å gro lettare, mot eksem. For leging av forfrysingar og forbrenningar. Kan og brukast til omslag mot augesjukdommar Medisinte mot revmatisme, leversjukdommar, diare, halsbetennelse, magesår. Virkar vanndrivande, avgiftande og styrkar stoffskiftet. Bremsar allergiske reaksjonar. Lindrar betennelsar i pustesystemet, ledd, musklar, fordøyelsessystemet og urinvegane. |
 |
 |
 |
 |
| Guldå Girjegárremas Galeopsis speciosa |
Kvassdå Biipogárremas Galeopsis tetrahit Planta plukkast under bløming og tørkast i mørke. Medisinte mot tuberkulose, lungebetennelse og bronkitt, hoste, hevelse i milten, betennelse, kramper, influensa, angina, sopp og bakterier i fordøyelseskanalen, revmatisme. Smertestillande, slimløysande, styrkar blodårene og urinvegane. Vask med avkok mot hudsjukdomar, betrar elastisiteten i huden. |
Åkersvinerot Bealdospiinneruohtas Stachys palustris Rotknollar kan kokast og brukast i matrettar, eller malast til mjøl. Unge skot kan kokast og spisast. Friske planter kan leggast på sår, Urtete eller tinktur mot svimmelheit, kramper, leddsmerter, revmatisme og diare. |
Skogsvinerot Rohtospiinneruohtas Stachys sylvatica Som åkersvinerot |
 |
 |
 |
 |
| Løvehale Leonurus cardiaca Øvre del av planta, tørkast ved maks 350C. Urtete eller tinktur: Beroligande, mot hjertesjukdomar, høgt blodtrykk, slag, kramper, søvnvanskar, angst, astma, feber, magesmerter, tarmgass, diaré. Spesielt bra for å lette problem knytta til menstruasjon, svangerskap og fødsel. |
Dauvnesle Vilgesčotteš Lamium album Blomar: Tørke og bruke i te. Blodrenskande |
Tesalvie Salvia officinalis Tørka blad kokt som te: Gurglevatn mot tannkjøttbetennelse og luftvegsinfeksjonar. |
Bergmynte, kung Meiráma Origanum vulgare Blad og blomar kan brukast som krydder (oregano) |
|
 |
 |
|
| Kryptimian Honnetrássi Thymus serpyllum Ferske eller tørka blad og blomar: Krydder Brukt i hostesaft og halstabletter. Urtete eller tinktur mot mage-, tarm-, urinvegs og luftvegsproblem, astma, tuberkulose, revmatisme, menstruasjonssmerter, Blodreinskande. Eterisk olje: beroligande, mot stress og urolig mage. Tinktur eller olje tilsett eterisk olje: Til massasje av verkande musklar og ledd, revmatisme og forstuing. Merk: Tanatimian, på bildet øvst, er freda. |
Bakketimian Thymus pulegioides Som kryptimian |
Klourt Lycopus europaeus Te eller tinktur mot feber, hjerteplager, tuberkulose, hoste. Beroligande og senker blodsukkeret. Knuste blad som omslag for å reinske sår. |
|
 |
 |
 |
 |
| Vassmynte Mentha aquatica Øvre del av unge planter: te Kan og brukast til krydder og gele. |
Åkermynte Bealdominta Mentha arvensis Øvre del av unge planter: te Kan og brukast til krydder og gele. |
Gråmynte Mentha longifolia |
Melisse, hjertensfryd Melissa officinalis |
|
|
 |
|
| Slyngsøtvier Rihčanjálggis Solanum dulcamara Rot og stenglar tørkast og malast og brukast til te eller tinktur. Brukt mot astma, katarr, bronkitt, gikt, revmatisme, diaré, dysenteri, gulsott, syfilis, leversjukdomar og hemoroider. Omslag på smertefulle ledd, sår, eksem, psoriasis, skabb m.m. Brukt til Dulkamara-salve mot eksem. |
Piggeple Datura stramonium Giftig. Har vore brukt i medisin, men bør ikkje brukast utan under legetilsyn |
Bulmeurt Eaibmegálla Hyoscyamus niger Har vore brukt som medisinplante, men er så giftig at ein bør unngå den. |
Tagg-gresskar Echinocystis lobata |
 |
 |
 |
 |
| Filtkongslys Gonagasginttal Verbascum thapsus Blad og blomar kan kokast til te mot hals- og lungeplager. Må filtrerast godt pga. hår frå blada. Blada kan brukast til omslag på sår og skader. |
Mørkkongslys Čohkkesgonagasginttal Verbascum nigrum Som filtkongslys. |
Brunrot Čivhleruohtas Scrophularia nodosa Øvre del av planta som te mot forkjøling, Friske blad eller avkok mot forstuinger, forbrenninger og hudsjukdommar. Mot kreft (korleis brukast?) |
Revebjølle Varrasuorbmagoahti Digitalis purpurea Brukt som hjertemedisin, men svært giftig og ikkje tilrådd for amatørbruk. |
 |
|
||
| Torskemunn Čurrorássi Linaria vulgaris Te mot sjukdommar i lever, galleblære og milt, urinvegsplager, forstoppelse. Utvortes som omslag mot hudsjukdommer, byller, utslett, sår, godartede svulster, hemoroider og øyekatarr. |
Murtorskemunn Cymbalaria muralis |
||
 |
|
 |
 |
| Åkerveronika Veronica agrestis |
Storveronika Gáddevitku Veronica longifolia |
Vassveronika Veronica anagallis-aquatica |
Aksveronika Veronica spicata |
 |
 |
 |
 |
| Snauveronika Giđđateadjarássi Veronica serpyllifolia |
Tviskjeggveronika Teadjarássi Veronica chamaedrys Heile planta: Tørke og male, i te Blodreinskande og urindrivande. |
Lækjeveronika Dálkkasteadjarássi Veronica officinalis Kan brukast som vanlig urtete og i urteteblandingar. Skal hjelpe mot luftveissjukdomar, diaré, fordøyelsesbesvær, nyresjukdomar og revmatisme. Virkar også beroligande. Omslag mot byller og betente sår, brennkopper, smerter og hudplager. |
Bergveronika Bákteteadjarássi Veronica fruticans |
 |
 |
 |
 |
| Marimjelle Gusasáhpal Melampyrum pratense/sylvaticum |
Augnetrøst Čalmmon Euphrasia sp Mot augesjukdommar |
Småengkall Ruhtarássi Rhinanthus minor Smertestillande, avførande, galledrivande, urindrivande, krampeløysande, mot revmatisme, hevingar i ledda og influensa, feber, epilepsi og lumbago. Tinktur av ferske planter med 40% alkohol, Medisinte: 1 skjei malt tørka urt med blomar i 2 dl kokande vatn, stå under lokk i 30 minutter og silast av, Drikke 50 ml 4 gongar daglig. Må brukast forsiktig, da for store dosar kan gi alvorlige biverknadar. |
Storengkall Suoidneruhtarássi Rhinanthus serotinus Som småengkall. |
 |
 |
 |
|
| Myrklegg Lullijeaggečoalči Pedicularis palustris |
Bleikmyrklegg Guolbbačoalči Pedicularis lapponica |
Kongsspir Gonagasačoalči Pedicularis sceptrum-carolinum |
|
 |
|
||
| Svarttopp Jeaggečáhput Bartsia alpina Blada kan kokast til saft. Dei øvre blada kan brukast i salatar. |
Skjelrot Lathraea squamaria Heile planta malast opp og leggast i 1–2% oppløysing av sitronsyre eller askorbinsyre i mineralvatn i 6-8 timar. Væska pressast frå og frysast i isterningsporsjonar, som tinast og drikkast 2g. daglig, Kan også oppløysast i 40-50% alkohol med 0,5% askorbin- eller sitronsyre i ein månad. Drikkast i porsjonar på 5 ml. Virkar smertestillande, antibiotisk. Mot demens, svulstar, |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
