Po polsku |
 |
 |
|
| Pilblad Sagittaria sagittifolia |
Vassgro Alisma plantago-aquatica |
Froskebitt Hydrocharis morsus-ranae |
Vasspest Elodea canadensis |
 |
 |
 |
 |
| Fjøresaulauk Mearrasáltu Triglochin maritima |
Vanlig tjønnaks Vihti Potamogeton natans |
Nykketjønnaks Guhkesvihti Potamogeton praelongus |
Hjertetjønnaks Vuoskovihti Potamogeton perfoliatus |
 |
 |
 |
|
| Brei dunkjevle Typha latifolia Jordstengel er spisande. Duna kan brukast til sårheiling. |
Smal dunkjevle Typha angustifolia Som brei dunkjevle. |
Kjempepiggknopp Hávgarássi Sparganium erectum Te av denne planta og andre i piggknoppslekta er bra for galle, lever og blodomløp. |
 |
 |
 |
 |
| Andmat Uhcanjivllut Lemna minor Kan spisast rå eller tørka. Kan brukast utvendig til omslag. Bør ikkje sankast frå forureina vatn. Mot forkjøling, hoste, revmatisme, utslett, hudsjukdomar, insektstikk, meslinger, ødemer og vanskeligheter med urinering. Blodreinskande, styrkar immunforsvaret, reinskar slimhinner. |
Kalmusrot Acorus calamus Medisinte: Tørka og malte røter i kokande vatn, trekke i 30 min. Virkar beroligande, regulerer fordøyelsen, mot hoste, forkjølelse og smittsomme sjukdommar (influensa, kusma, kopper). Mot parasittar, smertestillande, urin- og galledrivande, mot krampe og hevingar. Utvortes bruk mot hevingar og betennelsar i auga og huden, betrar blodomløpet, Fjernar posar under auga. Tinktur: 100 g fersk eller tørr rot leggast i 300 ml alkohol 30-50%, står i 2 veker og silast. Drikke 10-15 ml 1-2 g daglig i 100 ml vatn, Kalmusrotolje: Drikke 5 dropar i vatn 2 g daglig. Kan også brukast til å smøre på huda, antiseptisk, mot revmatisme. |
Myrkongle Kálla Calla palustris Planta er giftig, men kan brukast til mat etter koking og vidare behandling. (Må undersøkast nærare) |
Firblad Dierbmámuorji Paris quadrifolia Giftig. Har vore brukt i folkemedisinen, men bør ikkje brukast av amatørar. |
 |
 |
 |
|
| Gullstjerne Giđđalávki Gagea lutea Tinktur: 1 del tørka plante med blomar til 5 delar 40% alkoholu, står i ei veke og silast. Tinkturen blandast med like delar honning. 1 skjei 2-4 g daglig. Mot luftvegsinfeksjonar, hoste, sopp og bakterier i fordøyelseskanalen, Brukast til vasking av vanskelige sår og eksem Smøring: 1 del knuste planter blandast med 3-5 delar smør og tran: brukast til heiling av sår infiserte av bakterier eller sopp. |
Nyserot Gastinrássi, dierbmárássi Veratrum album Rot og blad kan brukast som avkok eller i smøringar mot revmatisme, isjias, nervesperter, høgt blodtrykk og hudparasittar. Må brukast forsiktig, da planta er giftig i for store dosar. |
Bjønnbrodd Guovžžaleagga, stálobárggeš Tofieldia pusilla |
Rome Jeaggeliljá Narthecium ossifragum Giftig |
 |
 |
 |
|
| Graslauk/Sibirgraslauk Rásselávki Allium schoenoprasum Blada kan brukast i mange slags matrettar, ferske, tørka eller frosne. |
Ramslauk Allium ursinum Kan brukast som graslauk eller som pesto med olje, aleine eller i lag med andre urter. |
Sverdlilje Fiskesiris Iris pseudacorus Tørka jordstenglar og blomar kan brukast til medisin, men må brukast forsiktig i små dosar. Avkok: 5 g malt jordstengel til 1 kopp vatn, koke 20 min, trekke 20 min., sile. Tilsett honning eller sirup. Drikke inntil 100 ml av gongen. Virkar mot bakterier og virus, smertestillande, hostestillande, beroligande, mot magekramper, mot svulstar, avgiftande, galle- og bukspyttdrivande. Vernar lever. Bremsar betennelsar i ledd og bindevev. Kan og brukast til omslag, vasking av sår, skylling ved betennelse i hud og slimhinner. Medisinte: 2 skjeier blomar til 1 kopp kokande mjølk eller vatn, trekke under lokk i 20 minut, sile. Drikke 60-100 ml. 2-3 gongar for dagen. Urindrivande, blodreinskande, mot allergi og betennelser, beroligande. Tinktur: 100 g malt jordstengel i 500 ml 50% alkohol, står 1 månad, silast. Drikk 5 ml 3 g daglig i 3 veker. Mot nervesjukdommar angst og svulstar. |
 |
 |
 |
|
| Blåstjerne Scilla verna |
Snøklokke Galanthus nivalis |
Fuglestjerne Ornithogalum umbellatum |
 |
 |
|
 |
| Storkonvall Polygonatum multiflorum Rotstokken kan malast og brukast i brød/flatbrød. Ferske skot kan kokast og spisast. Rotstokk: Slimløysande, reinskande, dempar betennelsar, urindrivande, blodsukkersenkande, astringerande og sårheilande. Utvortes mot hemoroider, revmatisme, eksem og andre hudplager. Blad: I urtete mot hjerteproblem og influensa. |
Kantkonvall -divgarássi Polygonatum odoratum Som storkonvall. |
Liljekonvall Giđđadivgarássi Convallaria majalis Blad: Tørke og male Hjartemedisin (brukast forsiktig!) |
Maiblom (bittekonvall) Oarrimuorji Maianthemum bifolium Planta tørkast ved inntil 500C. Urindrivande, mot hevingar, styrkande for hjertet, hosteløysande, antiseptisk, reinskar luftvegar Medisinte: 5 g knuste planter til 150-200 ml kokande vatn; trekke 30 min, sile. 1-2 skjeier 3 g daglig i ei veke. Tinktur: 1 del plante til 5 delar 60% alkohol, står ei veke og silast. Ta 5 ml 2 g daglig i ei veke. deretter 1 g daglig. Ved lungebetennelse og bronkitt 2-3 ml 3 g. daglig med sirup eller honning. |
 |
|||
| Asparges Asparagus officinalis Unge skot kan spisast, rå eller kokt som grønnsak. |
 |
 |
 |
 |
| Flekkmarihand Márjjágeapman Dactylorchis maculata Dei lyse rotknollane haustast på hausten etter at planta er visna. Svært næringsrike og kan brukast i mat, bl.a. i brød. Avkok: Ei skjei tørka og malt rotknoll koke i 15 min og trekke i 15 min. Brukast mot tarmkatarr, diaré og forgiftingar. Har og vore brukt bl.a. mot tuberkulose, sår, utslett, tannverk, hoste, halsinfeksjonar, fordøyelsesplager, halsbrann og augesjukdomar. Tidligare brukt som elskovsmiddel. |
Nattfiol Idjalieksi Platanthera bifolia |
Korallrot Korállaruohtas Corallorhiza trifida |
Grønnkurle Ruonáváksi Coeloglossum viride |
 |
 |
 |
|
| Rødflangre Čohkkesbeaitagaš Epipactis atrorubens |
Breiflangre Vuovdebeaitagaš Epipactis helleborine |
Huldreblom Vuovdeeamit Epipogium aphyllum |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
