Po polsku |
 |
|
|
| Musøyre Gironlasta Salix herbacea |
Rynkevier Fierbmegironlasta Salix reticulata |
Vier Sieđga Salix sp. Bark: Smertestillande (salisylsyre). Det er mange slags vier, og innhaldet av salisylsyre varierer. Størst innhold har vier med svært besk smak, bl.a. sølvvier (Salix glauca). (Vi er ikkje heilt sikre på kva vierartar som er på desse bilda.) |
|
|
|
 |
|
| Selje Šállja Salix caprea Knoppar / unge raklar: Kokast og spisast, aleine eller i supper og gryterettar. Unge blad / mjuke skot: Spisast friske eller kokt, Bark: Innerbarken kan tørkast, malast og brukast i lag med mjøl for baking. Avkok av barken brukt til å vaske sår, og i omslag på sår og betennelsar i huden. Barken verkar mot bl.a. smerter, feber, betennelsar, forkjølelse, influensa, diaré, leddgikt og revmatime. Avkok av barken kan brukast som gurglevann ved sår hals, og drikkast mot halsbrann, mageproblem og matforgifting. Ein kan tygge barken mot smerter og lage urtete eller tinktur. |
Raudpil Salix rubra Bark: Smertestillande (salisylsyre). |
Kvitpil Salix alba Bark: Smertestillande (salisylsyre). |
|
|
|
 |
 |
| Osp Suhpi Populus tremulus Bark: Avkok drikkast mot innvollsorm, magesjukdommar og forkjøling. Virkar febernedsettande og smertestillande. Til bad og omslag mot gikt. Malast til sårmiddel. Knoppar og nyutsprunge blad: Løse i varm sprit og olje: Smøring mot allergi og revmatisme. Som te: feberdempande, urindrivande, mot revmatisme Osp kan brukast i lag med andre urter mot prostataplager. Størkna sevje kan tørkast og malast og kokast som "kaffe". |
Svartpoppel Populus nigra Brukast på samme måte som osp. Inneheld meir kvae, og har derfor sterkare verknad enn osp og andre poplar. |
Balsampoppel Balsánbohppel Populus candicans Brukast på samme måte som osp. |
Sølvpoppel Populus alba Brukast på samme måte som osp. |
 |
 |
||
| Valnøtt Juglans regia Mogne nøtter kan spisast rå og brukast i bakverk. Umogne (grønne) nøtter brukast til tinktur mot fordøyelsesproblem. Blad brukast i medisinteblanding, er bakteriedrepande og bremsar indre blødningar. |
Pors Riddorissi Myrica gale Blad: Friske og tørka til te Blad og frukter: Som krydder i saus, supper og kjøttrettar Avkok brukt mot lopper, lus, møll, mygg og andre insekter. |
|
 |
 |
|
| Vanlig bjørk Soahki Betula pubescens Blad: Ferske eller tørka som te. Ein bør bruke knoppar eller blad som ikkje er heilt utvakse. Utsprunge blad kan kokast og vatnet brukast til hårvask mot flass. Medisinte av blad er urindrivande og blodreinskande. Bjørkesevje: sanke om våren, bruke til saft og sirup. Kvistar, never, knoppar og unge blad kan brukast i matlaging for å sette smak på maten. Never: Kan brukast til å pakke inn mat som skal halde seg, og i staden for salt ved koking av mat. Ein kan koke sirup av innerbarken. |
Hengebjørk Lodnjesoahki Betula pendula Som vanlig bjørk. |
Dvergbjørk Skierri Betula nana Blad: Ferske eller tørka som te. |
Vanlig bjørk x Dvergbjørk Betula pubescens x nana |
|
|
||
| Svartor Darveleaibi Alnus glutinosa Knoppar og nyutsprunge blad: Løse i varm sprit og olje. Smøring mot allergi og revmatisme. Som urtete: blodrenskande, mot svulstar. Gamle konglar inneheld garvesyre, kan kokast og drikkast mot magesmerter og betennelser. |
Gråor Lullileaibi Alnus incana Knoppar og nyutsprunge blad: Løse i varm sprit og olje. Smøring mot allergi og revmatisme. Som urtete: blodrenskande, mot svulstar. Gamle konglar inneheld garvesyre, kan kokast og drikkast mot magesmerter og betennelser. |
|
|
|
|
| Hassel Niehttemiestta Corylus avellana Nøtter: Spisas ferske eller tørka, i bakverk. Raklar: Avkok i vassbad drikkast, virkar smertestillande, antiseptisk, urindrivande, mot hevelsar. Ferske blad: Som omslag på verkande ledd. |
Agnbøk Carpinus betulus Blomar og unge blad kan brukast som antibiotika, bl.a. i medisin mot borreliose. |
Bøk Beaika Fagus sylvestris Knoppar og nyutsprunge blad: Løse i varm sprit og olje. Smøring mot allergi og revmatisme. I medisinte mot revmatisme. Mot svulstar. Bark av greinar: Avkok mot diare og indre blødningar. Fruktene kan spisast rå. |
|
|
 |
||
| Eik Áika Quercus robur/ petraea Bark: Avkok innvendig mot diare, indre blødningar og hemoroider. Gurglevatn ved tannkjøttbetennelse. Utvortes mot forbrenningar, kløe og eksem. Nøtter: Kan spisast og brukast i mjøl, men først etter grundig utvasking og varmebehandling. |
Raudeik Quercus rubra |
|
|
||
| Alm Jálvi Ulmus glabra Innerbark malast og brukast i barkebrød og graut. Frukt: Umogne frukter kan spisast. |
Humle Hombil Humulus lupulus Ferske skot kan kokast og spisast. Konglane kan brukast til te, som er beroligande og kan brukast til sovemiddel. Mye brukt til ølbrygging. |
|
 |
 |
|
| Brennesle Gáskálas Urtica dioica / U. urens Blad: Suppe, te, i salatar. Ferske blad mot tannverk. Røtter: Blodreinskande, mot revmatisme, styrke beinbygginga. Plukkast helst om våren før planta er heilt utvekse. Tørkast og malast og brukast i medisintear. Både blad og særlig røtter inneheld mye mineral (Fe, Ca) og vitaminer. |
Blidnesle Parietaria officinalis Heile planta tørkast og brukast i medisinte mot urinvegssjukdommar og revmatisme. |
Misteltein Viscum album Planta malast opp og hellast lunka vatn over, står i nokre timar og drikkast for å styrke hjartet. Bær: Smøring mot svulstar, psoriasis og andre hudsjukdommar. Kan også brukast i medisin for å styrke blodomløpet. |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
