Po polsku |
|
 |
 |
| Lækjevintergrøn Stuorradálvvut Pyrola rotundifolia Avkok av blada kan brukast til omslag mot hudplager og sår, som gurglevann og mot augesjukdomar. Som medisinte brukt bl.a. mot epilepsi, revmatime, leddsmerter, prostata, livmorproblem, urinvegsplager, brystkreft. Styrkar hjerte og blodårer, bakteridrepande, beroligande og urindrivande. |
Perlevintergrønn Jorbadálvvut Pyrola minor Som lækjevintergrøn |
Nikkevintergrønn Soahkedálvvut Orthilia secunda Som lækjevintergrøn. |
Olavstake Nástedálvvut Monéses uniflóra Brukt som legemiddel mot augesjukdommar |
 |
|||
| Vaniljerot Beahcelieđđi Monotropa hypopitys |
|
|
|
 |
| Finnmarkspors Guohcarássi Ledum palustre Blad: I olje som myggmiddel, og mot revmatisme. Har tidligare vore brukt til medisin mot forkjøling, men inneheld giftstoff som gjør at han ikkje bør brukast innvortes. |
Rypebær Guovžžamuorji, rievssatmuorji Arctostaphylos alpinus Bær: Etter første frosten kan dei brukast i syltetøy, helst i lag med andre bær. |
Mjølbær Gáranasmuorji Arctostaphylos uva-ursi Bær er smaklause, har vore brukt til mjøl. Avkok av unge blad, før bløming: urindrivande, blodrensande, mot revmatisme/podagra. For desinfisering av urinvegane blandast med natron. |
Røsslyng Livdnju Calluna vulgaris Brukast i teblandingar mot urinvegsbetennelse, prostataproblem, revmatisme, søvnløyse og stoffskifteproblem. |
|
|
|
|
| Tyttebær Jokŋa/joknge Vaccinium vitis-idaea Bær: syltetøy (kokt eller rørt), gele, saft Blad og blomar: Ferske eller tørka til te. Blad før bløming: medisinte eller avkok (mot betennelser, svulstar, feber, revmatisme/podagra, urinvegsproblem, styrkar blodårene, mot indre blødningar og neseblod). Blad etter bløming: mot diare og magesår. Knuste blad som omslag på brannsår. Brente blad brukt som kaffeerstatning. |
Blokkebær Ehtemas Vaccinium uliginosum Bær: saft (gjerne blanda med krøkebær og/eller blåbær), syltetøy (gjerne blanda med blåbær) Blad: Te. | Blåbær Sárrit Vaccinium myrtillus Bær: syltetøy, saft. Betrar synet og gir betre blodtilgang til hjernen, mot åreforkalking og kreft. Blad (best når plukkast før bløming): urindrivande, blodrensande, mot revmatisme/podagra. Planter med blomar mot svulstar, Blad etter bløming: mot diaré, magesår og innvendige blødningar. |
Tranebær Giegajokŋa Oxycoccus quadripetalus/microcarpus (Vaccinium oxycoccus) Bær: Syltetøy, særlig til kjøtt. Kokt eller rørt med sukker. Kan brukast i kaker og brød. Urindrivande og mot betennelse i nyrene og urinvegane. |
 |
 |
 |
 |
| Kvitlyng Olašrássi Andromedia polifolia Giftig, bør ikkje brukast i mat eller medisin. |
Greplyng Duolbadaŋas Loiseleuria procumbens |
Blålyng Váravárpá Phyllodoce caerulea |
|
 |
 |
||
| Moselyng Sámelruvdorássi Cassiope hypnoides |
Kantlyng Ruvdorássi Cassiope tetragona |
|
|
|
 |
||
| Krøkebær/krekling Čáhppesmuorji Empetrum nigrum / hermaphroditum Bær: saft, vin, gele Bærrester etter siling av saft: Tørkast og brukast i te. Tinktur av bær: Mot augeproblem, styrkar blodårene, særlig til hjernen og auga, mot høgt blodtrykk. Heile planta: Avkok mot magekatarr, irritabel tarm, urinvegsinfeksjon, nyrestein, sukkersjuke, høgt blodtrykk, magesår, prostata, leverbetennelse og gulsott. Avkok til vask mot hudproblem og omslag på auga ved augebetennelse. Koke planta og ha i badevatnet: Mot epilepsi og lammelse. |
Fjellpryd Lieđđedaŋas Diapensia lapponica |
 |
 |
|
|
| Marianøkleblom Fiskesgiđđačalbmi Primula veris Blada kan brukast i salatar. Te eller tinktur av røter og blomar birkar beroligande, blodreinskande og urindrivande og kan brukast mot ei rekke sjukdommar og plager, bl.a. luftvegsplagar, epilepsi, migrene, gikt og menstruasjonsplager |
Finnmarksnøkleblom Riddogiđđačalbmi Primula nutans finmarchica |
Nonsblom Ruksesálpa Anagallis arvensis Urtete hosteløysande og avgiftande, mot feber og influensa, regulerer fordøyelsen, galledrivande og vernar levra. Inneheld giftige stoff og bør bør brukast forsiktig. Utvortes kan ho brukast som omslag mot sår, leddsmerter og podagra. |
|
 |
 |
 |
 |
| Fredlaus Gáddečuovgi Lysimachia vulgaris Te laga av tørka planter kan brukast mot diare, indre blødningar, magekatarr, lever- og gallesjukdommar Utvortes mot eksem og byller. Frisk plantesaft kan mjukne hard hud. |
Krypfredlaus Lysimachia nummularia Som fredlaus |
Gulldusk Lastoaivi Lysimachia thyrsiflora Som fredlaus |
Skogstjerne Guolbbanásti Trientalis europaea Utvortes: heile planta med røter: Omslag på sår og svulstar. Innvortes: Urtete av røtene: I små mengder sveittedrivande, i større mengder brekkmiddel. Mot malaria. |
 |
|||
| Strandkryp Gáddenjomot Glaux maritima |
 |
 |
 |
|
| Skjermgylden Centaurium erythraea I urteteblandingar: mot mage- og leversjukdomar. Aukar produksjonen av magesyre og galle, Brukt som tilsetting til vin og brennevin. |
Søterot Gentiana purpurea Har vore av dei mest brukte medisinplantene i Noreg. Rota blei kokt i mjølk eller som tinktur i sprit og brukt mot mage- og hjertesjukdommar, gulsott ogt tuberkulose m.m. |
Snøsøte Muohtacivzza Gentiana nivalis |
|
 |
||
| Bukkeblad Muošká Menyanthes trifoliata Blada tørkast og brukast til te i lag med andre planter til medisin mot influensa. Styrkar fordøyelsen. Mot revmatisme og migrene. Er sterkt avførande og må derfor brukast forsiktig. Utvortes bruk: Blad leggast på sår og utslett. |
Gravmyrt Vinca minor Innvortes brukt bl.a. ved kraftig menstruasjonsblødning, blærekatarr, indre blødningar, hemoroider, revmatisme, arteriosklerose, høgt blodtrykk, magekatarr, magesår, diaré. Må brukast svært forsiktig pga. innhald av giftige stoff. Gurglevatn mot sår hals, munnsår og tannkjøttbetennelse, omslag på hudbetennelser, eksem og sår. Knuste blad i nesa mot neseblod. |
 |
 |
 |
 |
| Klengemaure Snuorddomáđir Galium aparine Heile planta samlast før blomstring. Kan spisast som grønnsak f.eks. i supper. Inneheld silisium som styrkar beinbygging. Te eller tinktur er bloreinskande, urindrivande og virkar mot plager i lymfesystemet, dempar feber styrker lever og fordøyelse. Ein kan og presse saft av plantene. Utvortes kan den brukast mot forskjellige hudplager. Frøa er brukt til kaffeerstatning. |
Myske Hádjamáđir Galium odoratum På grunn av sterk lukt er planta brukt til luftreinsking og mot møll. Te virkar beroligande, urin- og svettedrivande, motvirkar lever- og gallesjukdomar. Kokast i mjølk mot hoste. Utvortes brukt i sårsalve eller som omslag mot sår og byller. |
Stormaure Galium album |
Gulmaure Galium verum Urtete, saft, tinktur eller uttrekk i vin: mot urinvegssjukdomar, luftvegsbetennelse, epilepsi, mage- og tarmsjukdomar, nyrestein, diabetes, indre blødningar, diare. Blodreinskande, urindrivande, galledrivande, sveittedrivande, beroligande. Utvortes til sårbehandling, mot psoriasis, eksem, hevelsar, neseblod, hudkreft. |
 |
 |
||
| Dvergmaure Deaggamáđir Galium trifidum |
Kvitmaure Gieddemáđir, vilgesmáđir Galium boreale |
 |
 |
 |
|
| Ask Easkamuorra, suordna Fraxinus excelsior Blad: Plukkast på våren, lagast til te, virkar smertestillande og mot betennelsar. Utvendig på sår, her kan ein og bruke friske, knuste blad. Bark: Samlast på våren, tørkast og malast. Avkok mot urinvegssjukdommar. Frø: Umogne frø til avkok mot revmatisme og gikt. Aske kan strøast i sår for å få det til å gro. |
Liguster Ligustrum vulgare |
Syrin Syringa vulgaris |
|
|
|
 |
| Strandvindel Calystegia sepium Sterkt avføringsmiddel |
Åkervindel Convolvulus arvensis Giftig |
Neslesnyltetråd Cuscuta europaea Medisinte: Avførande, luft-, urin-, sveitte- og galledrivande, mot feber, beroligande, aukar produksjonen av magesyre og tarmsaft og betrar appetitten. Brukt mot angina, skjørbuk, sjukdomar i milt, lever og galleblære, rabies, depresjon, apatii og sømnløyse. Uttrekk i kaldt vatn eller fysiologisk saltløysing: Styrkar immunforsvaret, mot svulstar. Utvortes for å få sår å gro |
Lappflokk Divgaalitcearki Polimonium acutifolium |
 |
 |
|
 |
| Valurt Symphytum officinale Blad: Ferske blad malast opp og leggast på forstua ledd. Røtter: Male og koke som omslag mot revmatisme, forstuingar og skader. Røter og blad som sirup mot magesår og halsproblem. |
Oksetunge Vuovssánjuovčča Anchusa officinalis Blad og blomar kan kokast og spisast som grønnsak. Heile planta (som te?) kan brukast mot hoste, hjerte- og urinvegsplager. Utvortes kan blada brukast mot sår og insektsstikk. |
Lungeurt Pulmonaria obscura Te av lungeurtblad er brukt mot sjukdommar i lungene og luftvegane og mot diare. |
Åkersteinfrø Buglossoides arvensis (Lithospermum arvense) |
 |
 |
|
|
| Østersurt Skálžoruohtas Mertensia maritima Blada kan spisast rå. |
Ormehovud Echium vulgare Te er slimløysande, urindrivande og beroligande. Utvortes til behandling av hudsjukdomar. |
Minneblom Vajálgeahtesnásti Myosotis sp. Plante med blomar: tinktur mot hoste, bronkitt. tuberkulose, halsbetennelse og neseblod. Medisinte mot plager i pusteorgan. |
Agurkurt Borago officinalis Blomar og unge blad kan spisast rå, eldre blad kan kokast. Som urtete brukt mot ei rekke sjukdomar, bl.a. urinveisplager, luftvegsplagar, tuberkulose, magekatarr. Utvortes som augevask, gurglemiddel ved munninfeksjonar, og til omslag på sår og utslett, Olje av frøa mot hudproblem, revmatiske smerter, eksem og allergi. Må brukast forsiktig, da den inneheld stoff som kan vere skadelig ved bruk over lengre tid. |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
