På nettstedet deres, http://edl.no, er et av hovedtemaene "Samepolitiske utfordringer". Det er en usignert artikkel datert 09.04.2007, og må derfor regnes som organisasjonens syn.
Her presenterer de sin forståelse av samene: "Samene i Norge har i nyere tid oppvist en markant holdning til egen identitet og politikk. På en rekke områder innen vitenskap og kultur har de inntatt fremstående posisjoner. Med reindriften som særmerket næring, er de synlig over vide områder fra høyfjell og vidder og ut til kysten. For reiselivsnærningen er deres folkloristiske særtrekk og tilknytning til natur et produkt av stor betydning. Uten det samiske preg ville landet og landsdelen vært fattigere."
Med andre ord: Samene er først og fremst reindrift, som gjør samene synlige helt ut til kysten. Hva så med kystsamene, som alltid har vært langt flere enn reindriftssamene? De er usynlige og skal visst så være. Landet bør videre bevare samene av hensyn til reiselivsnæringen. Den første snikende mistanken kommer om at organisasjonen ikke er så opptatt av etnisk og demokratisk likeverd fra samisk side.
I politiske debatter om etniske forhold og rettigheter i Finnmark i dag, spiller ofte forståelse av historia en sentral rolle. EDL ønsker å bekjempe Finnmarksloven og Sametinget. Da starter de med å omskrive den forståelsen av historia som nettopp er grunnlaget for at samepolitikken til den norske staten er lagt om de siste tiåra. I følge EDL er det ikke samene som har mangla etnisk og demokratisk likestilling: "Til stadighet hører vi at samene i Norge har vært utsatt for overgrep. Overgriperen har vært danske-, svenske- og sist norske myndigheter. Siden disse stort sett har vært demokratisk forankret, er det nærliggende å se den antatte urett som begått av en folkegruppe mot en annen.
Integrasjon (fornorskning) er det eksempel det oftest vises til. I (Helge Dahl: Språkpolitikk og skolestell i Finnmark 1814-1905) er skolesituasjonen i Finnmark fra 1814 til1905 beskrevet og trekker linjer helt tilbake til Thomas von Westen. Spesielt kirkens forkynnelse blant samer og kvener satte morsmålet i fokus. Skoletilbudet til samiske barn fikk derfor spesielt stor oppmerksomhet. Mange faktorer gjorden det mangelfull, ikke minst spredt bosetning og den generelle mangel på samisk språklig kompetanse. Spørsmålet om skoletilbudet til samer og kvener var bedre eller verre enn den omgangsskole som ellers var tilbudt barn utenfor tettstedene i landsdelen er ikke besvart. Vi mener det er urimelig å karakterisere datidens utilstrekkelighet på morsmålets grunn som urett eller si overgrep."
EDL hevder at det å påstå at samer har vært utsatt for overgrep er å si at denne uretten har vært gjort av den norske folkegruppen. Med andre ord: alle nordmenn bør benekte tidligere overgrep mot samer, fordi kritikken vil ramme oss sjøl.
Man framstiller skolehistoria fra Thomas von Westen som om myndighetene har ønska å gi utdanning på morsmålets grunn, men at denne utdanninga har blitt mangelfull på grunn av "spredt bosetning og den generelle mangel på samisk språklig kompetanse." Dette kunne vært ei rett framstilling dersom Thomas von Westen sin politikk hadde blitt stående. Men det var nettopp det motsatte som skjedde. Allerede under von Westens tid var det folk i maktposisjoner som ville bygge all opplæring direkte på dansk/norsk, og etter hans død fikk de overtaket. Deretter veksla politikken fram og tilbake gjennom et hundreår, før fornorskerne gikk av med seieren. Fra midten av 1800-tallet var det i over hundre år en erklært og gjennomført politikk at samene skulle opplæres på norsk og at det samiske språk skulle brukes minst mulig i skolen. Verken spredt bosetting eller mangel på samisk kompetanse kan forklare at de lærerne som kunne samisk blei nekta å bruke språket i skolen, og at de som trossa dette blei trua med oppsigelse. Det kan ikke forklare at man ønska internatstyrere og lærere som IKKE kunne samisk, da målet var å skape et reint norsktalende miljø. Det kan ikke forklare at samisktalende elever blei nekta og tildels straffa for å bruke morsmålet sitt. Bak fornorskingspolitikken sto et klart uttalt ønske om å fjerne samisk og kvensk språk og få alle til å bruke norsk og bare norsk i alle sammenhenger. Det er dette som er bakgrunnen for at de aller fleste sjøsamer i løpet av et par generasjoner har skifta språk og blitt så usynlige at EDL ikke ser dem.
At man i 2007 kan publisere ei slik framstilling av skolehistoria til samene, viser at her er et stort behov for opplysning om denne historia. Det finnes mange kilder å velge mellom. Den eldre historia er bl.a. godt dokumentert i boka av Helge Dahl som EDL viser til, men knapt kan ha lest. Forøvrig er vi noen folk med bakgrunn i samisk opplæring som har starta å samle og publisere samisk skolehistorie, slik elever og lærere sjøl har opplevd den. Vi har fått inn en mengde dokumentasjon på at samiske elever opplevde skolen nettopp som urett og overgrep, og at samiske lærere opplevde at den samiskspråklige kompetansen deres ikke var noe verd i skolen, fordi myndighetene ønska fornorsking. Dette prosjektet er ennå ikke avslutta, men endel kan man allerede nå finne på internett på http://skuvla.info.
Jeg vil ønske EDL og andre finnmarkinger lykke til videre i arbeidet med å bli bedre kjent med sin egen historie.
Svein Lund